Charlotte
“Jeg kommer aldri til å smile så bredt at det synes”
“Jeg ble født på 60-tallet, og på den tiden ble tennene fylt med amalgam. Hvis en fylling ikke holdt, ble den reparert ... på nytt og på nytt. I mitt tilfelle endte det med at jeg måtte ha en rotfylling. Fem eller seks år senere sviktet tannen helt, og tannlegen hadde ikke noe annet valg enn å trekke den."
Charlotte BlomquistEttersom tannen satt et stykke bak i Charlottes munn (tann nummer 5, for å være helt nøyaktig), ble det ikke umiddelbart sett på som noen katastrofe. Charlotte er en utadvent kvinne med god selvtillit. Da hun var yngre, var hun løper på elitenivå, og trening er fortsatt en del av hverdagen. Stillingen som markedskoordinator innebærer imidlertid en god del sosiale situasjoner, noe som betyr at man forventes å være utadvent og presentabel.
“Min første tanke var at det ikke kom til å synes. Så begynte jeg å nøle. Skulle jeg allerede i en alder av 48 år mangle en tann i underkjeven? Det var en indre kamp, der forfengeligheten og selvtilliten gikk av med seieren.”
En nær venn av Charlotte foreslo et tannimplantat – et alternativ hun allerede kjente til. Implantatet ville koste noe mer, men det ville vare livet ut. I tillegg er det herlig å slippe å være forlegen hver gang man åpner munnen.
“Hele prosedyren var rask, enkel og helt uten dramatikk. Jeg stolte fullt og helt på spesialistens kompetanse, og jeg følte meg trygg og komfortabel med behandlingen jeg fikk. Jeg ville ikke nølt med å gjøre det igjen. I dag tenker jeg overhodet ikke over at jeg har et implantat. Det føles helt naturlig.”